Hopp til innhold

Kantonsystemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kantonsystemet (1760–1842) var den metodikk som Kina benyttet seg av for å kontrollere sin utenrikshandel ved handelshus på eget territorium. Ordningen var knyttet til havnebyen Kanton i Sørkina.

Kineserne forsøkte å lokalisere handelen med europeere til Macao, men etterhvert este handelsforbindelsene ut til andre områder av kinakysten. Kineserne merket også at handelen inngikk i særlig britisk imperiebygging, noe man ville ha seg frabedt. Kantonsystemet som ble etablert påla britiske handelsfolk om å holde seg til Kanton. Der var de dessuten forbudt direkte kontakt med vanlige kinesiske borgere. De måtte yrke all handel gjennom særlige lokale kinesiske handelsforetak kalt hong, etablert særlig for å være mellommenn i denne handelen.

Etterhvert ble det utenlandske utvidet også til andre nasjonaliteter, og de ble geografisk henvist til et lite område som ble kalt for faktoriene i Kanton.

Til å begynne med var porselen en ledende handelsvare, ved siden av den lukrative handelen med kinesisk te. Ettersom kineserne kun ville godta betaling i sølv (de vestlige handelsvarer interesserte dem lite), førte dette til en etterhvert stor ubalanse i handelen. Britene la imidlertid merke til at en del kinesere var glade i opium, og begynte å handle med denne varen som ble den eneste som kinesiske forretningsmenn fant å godta foruten sølvet.

Storbritannia var ikke fornøyd med Kantonsystemet, men opplegget holdt seg til første opiumskrig. Da gjennomtvang landet ved Tianjintraktaten, og etter på en rekke andre land, at kineserne åpnet traktathavner.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dun, Jen Li (Trans.) (1969). China in transition, 1517–1911. New York, Van Nostrand Reinhold, Inc. ISBN 0-442-04778-9. 
  • Fairbank, J.K.; Têng, S.Y. (1941). On the Ch'ing Tributary System. Harvard Journal of Asiatic Studies. 6. s. 135–246. 
  • Schottenhammer, Angela (2010). Trading networks in early modern East Asia. Wiesbaden: Harrassowitz Verlag. ISBN 3-447-06227-4. 
  • Stifler, S.R. (1938). «The language of students of the East India Company's Canton factory». Journal of the North China Branch of the Royal Asiatic Society. 69. 
  • Shurtleff, W.; Aoyagi, A. (2012). History of Soy Sauce (160 CE To 2012). Soyinfo Center. ISBN 9781928914440. 
  • Louis Dermigny, La Chine et l'Occident: le commerce à Canton au XVIIIe siècle, 1719–1833. Paris: SEVPEN, 1964.
  • Liu Yong, The Dutch East India Company's Tea Trade with China, 1757–1781. Leiden and Boston: Brill, 2007. ISBN 90-04-15599-6
  • Hoh-cheung Mui and H. Lorna Mui, The Management of Monopoly: A Study of the East India Company's Conduct of Its Tea Trade, 1784–1833. Vancouver: University of British Columbia Press, 1984. ISBN 0-7748-0198-0
  • Paul Arthur Van Dyke. The Canton Trade: Life and Enterprise on the China Coast, 1700–1845. Hong Kong University Press, 2005. ISBN 962-209-749-9.
  • Paul Arthur Van Dyke. Merchants of Canton and Macao: Politics and Strategies in Eighteenth-Century Chinese Trade. Hong Kong University Press.2011. ISBN 978-988-8028-91-7
  • Zhuang Guotu, Tea, Silver, Opium and War: The International Tea Trade and Western Commercial Expansion into China in 1740–1840. Xiamen: Xiamen University Press, 1993.